Den tapte projektor

Like før jul sa projektoren på klasserommet til 9a takk for seg. Den ble tatt ned og sendt til IT-avdelinga i Namsos kommune, som skulle få den på service og reparert. I skrivende stund har jeg ennå ikke sett noe til den eller en erstatning. Jeg må derfor planlegge litt "kjedeligere" undervisning i en del timer, og booke auditoriet eller andre rom med projektor når jeg har behov for det. Tidligere brukte jeg dette hjelpemidlet mye i både norsk, engelsk og samfunnsfag. Nå har jeg og elevene måttet klare oss uten i 3 måneder.

Det er klart at man har sjølsagt større problemer i hverdagen, men jeg syns dette blir litt dumt. Men jeg har da tatt ut min frustrasjon i et dikt. Man kan være sint på en kultivert måte. Det er jeg ikke noe god på. Men jeg kan være sint på en KULTURELL måte. Da står man mye friere, og det er mye farligere.

Enjoy.

P.S. Jeg har diskutert en del med kolleger hva en sånn PC-kanon egentlig heter. En kollega av meg fra Tromsø argumenterer for at det heter pro-jækk-tor. Derav første linje i andre vers.

Den tapte projektor/prosjektor/prosjektør

Det va ein dag her i fjor før jul

Ein lærer sku’ glad spell av ein DVD

Men sjøl om stjernan va tent og englan i skjul

Va prosjektoren død, så den vart da skrudd ned.

Projækktor, prosjektor - kjært barn, mange navn

Den vart senda inn på sørvis med håp

For lærer’n, så vart det et sørgelig savn

Men tenkt at dem på IT, de e snar og snåp.

Men dagan vart uker, og vinter vart vår

I klasseromstaket hang kablan og slang

Og verken rektor eller IT-kontakten forstår

Koffer tida på sørvis sku’ falle så lang.

Men så ei natt så fikk lærer’n et syn

Så skjønte han korsn alt hang ihop

Han fikk en visjon i et glimt klart som lyn

Det va så fantastisk, han vart settan’ og kop.

Han såg da at IT hadde bestilt

Ei splitter ny pære til nevnt prosjektor

Og prosjektorpakken den flakka da vilt

Med posten, men lærer’n såg kor den fôr.

Den havna da på ein fabrikk i Taiwan

Der lyspærer blåses munn-manuelt

Av underbetalte og ganske små barn

som hadde blitt lært opp til det spesielt.

Og pæra blei lagt i ein bomullskokong

Og pakka ned nennsomt med prosjektor’n separat

Og segla med djunke og dhow til Hong Kong

Til en karavane som sto der parat.

For IT i Namsos, de var blitt fortelt

“Rock City har konka, så no må vi spar!”

Så leveranser pr luftpost va uaktuelt

Det vart Silkeveiruta pr dromedar.

Men akk, oppi Gobi, så vart det vel storm

Med sandkov og fokk - du kan tru han va fæl!

Og som du veit, så e Gobi enorm

Så all gikk seg bort, fraus og tørsta ihjel.

Det gikk da nån uka, så kom det en mann

Og fant heile følget der dem låg kald og stiv

Han hadd’ vært på martna i Samarkand

Og skjønte at her står det ikke til liv.

Han leita da gjennom den frosne karavan’

I lasta som der hadde enda sin ferd

Og som en slags 2013- Djengis Khan

Tok med seg heim det som va nåkka verd.

Så i Indre Mongolia, i en varm og god ger

Har mannen no starta opp sitt aggregat

Og heile familien kopa og ser

Pirat-Disneyfilma i widescreen-format.

Der enda visjonen, og lærer’n forsto

At alt håp om å få prosjektor’n igjen

Svant hen som et leirbåls døende glo

Og han leita fram krittet og papir og penn.

Eg veit ikkje om visa har nån moral

Men sku din prosjektor gå sund og skrus ned

Så hold din metodiske sti ganske smal

Og vær ytterst skeptisk til EDB.