Om tvang og tilhørighet
Strøtanker omkring flytting… av folk og grenser.
Uten å gå nærmere inn på kommunestruktur i Norge gjennom
historien (for her kan jeg fort bli arrestert for å gjøre faktafeil), så er det
nå en ting som er sikkert: Vi har hatt runder med både sammenslåing og
oppdeling før, justering av amtsgrenser og whatnot. Og i en tid da havet og en
fjord var et bindeledd, og ikke en skillelinje, fordi man reiste på havet og
ikke på land, var det helt naturlig å la en kommunes grenser ramme inn en fjord
– ikke gå midt i den. Vi ser det i Tysfjord, i Meløy, i Rødøy, i Nærøy, og i
Bindal – for bare å nevne noen steder jeg kommer på i farta. Det kan til og med
tenkes at det å dele Hestmannøya mellom Rødøy og Lurøy og Austra mellom to
fylker og tre kommuner virket logisk da. Men det er vel ikke sånn man ville
tenkt hvis man visket ut alle grensene på et Norgeskart og skulle starte fra
scratch med inndeling av landet.
Nå er det sånn at for å gå i gang med en kostbar (for det må
det da være) prosess med å slå sammen administrative enheter, må det ligge
forventninger om SPARING i andre enden. Dette med «robusthet» og de andre
fyndordene som nå brukes for å selge inn denne reformen, er bare forsøk på å sukre pillen, for det som EGENTLIG blir sagt er at «dere småtasser vet ikke deres eget beste, la oss store gutta få
overta her».
Da er det egentlig nærliggende å spørre: Hva om det er sånn
at de små enhetene faktisk vet sitt eget beste? Hva om de små enhetene allerede
har fornuftig samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser der det er
naturlig, og ellers allerede HAR robuste samfunn med høyt kvalitetsnivå på
tjenestene sine?
Som jeg har forstått det, er Bindal trøndere på mange
områder – banken, renovasjonsselskapet, sykehuset, fritt skolevalg på
videregående, dialekten (ja, bindalinger eter «kjøttkak» og «painnkak», går tur
med «hoinnj», og på fest kan noen observeres «foillj») – så praktisk sett betyr
det kanskje ikke så mye, og det er mange bindalinger som er tilhengere av denne
sammenslåingen. Det er sagt at de skal beholde Nord-Norgevilkårene sine som
lavere arbeidsgiveravgift og momsfri strøm (men man kan vel ikke forvente at
dette varer inn i evigheten). Det som bekymrer folk jeg kjenner, er at
legevakta kan forsvinne, sammen med ambulansen. DET er en bekymring jeg kan
forstå. Bindal har god økonomi og leverer gode helsetjenester. Man vet hva man
har…
Men dette argumentet kommer ikke fram så godt. Det er ikke
sammenslåingsmotstanderne sin feil, men media. Der vektlegges symbolikken mye
mer. Bindalinger blir ikke lenger for nordlendinger å regne – de blir trøndere.
Og stortingspolitikere fra kommunen stiller til debatt i nordlandsbunad for å
få fram poenget. Og barn og eldre intervjues på TV, og ytrer sin misnøye over noe
som EGENTLIG ikke betyr noe – reint praktisk.
Visst blir det litt corny med Nordlandsbåtregatta i
Trøndelag. Men: Bindal ligger der det ligger! Det kan ikke flyttes på. Det har
vært en del av Nordland siden amtsgrensene ble regulert i 1852. Man visker ikke
ut tilhørigheten sjøl om man flytter på en grense.
Men hva betyr da tilhørigheten for folk? Ville en rørosing
likt å bli kalt østlending, hvis Røros på et eller annet tidspunkt skulle bli
en del av et større Hedmark? Er det så sikkert at symbolikken er det minst
viktige? Kan den være den viktigste delen i en generell motstand mot
avgjørelser som taes over hodet på innbyggerne i en kommune? Og hvis grensen
mellom Sør- og Nord-Norge absolutt må gå midt i en fjord – kan det ikke like
gjerne være Innerfolda som Bindalsfjorden? Eller er det viktigere at folk fra
Nærøy og Vikna kan fortsette å betegne seg med samme geografiske tilhørighet
enn at bindalinger kan gjøre det?
Å kunne si hvor man kommer fra, og gjøre det med stolthet og
en visshet om at man er fra en plass med historie, røtter, familiebånd og tradisjoner,
er viktig for alle – kanskje særlig i ei tid der vi er ganske mobile. Vi
pendler, flytter og reiser, og via nettet har vi venner og bekjente over hele
kloden, som vi kan kommunisere med daglig, og det å komme fra et sted du kan
kalle HJEMME er en fin ting. Og som helgelending og nordlending kan jeg bare
si:
Det kødder du ikke med.
Nå har jeg bodd lenge utenfor Nordlands grenser, og før det
har jeg flytta en del innad i Nordland, så mine røtter er spredt over et stort område. Men jeg
ville likt dårlig å tenke på at når jeg nå flytter tilbake til Helgeland, så
vil det bare være det i hodet mitt – og i dagligtalen til dem som allerede bor
der, etter som Bindal nå skal innlemmes i Trøndelag. Og å kalle Bindal en del
av «Ytre Namdal», syns jeg er geografisk og topografisk vissvass. Det er som å
si at Gildeskål er en del av «Ytre Saltdal».
Mange ønsker å reversere stortingsvedtaket – og noen går til
valg på at det skal være mulig. Jeg er generelt ingen stor tilhenger av
omkamper, men her mener jeg at det kan være grunnlag for en. Og det må gå an å
få klarhet i hva folk i Bindal skal kalle seg framover.
Akkurat som jeg håper at det nye storfylket i nord verken
blir hetende Tromark eller Finnmoms. Det siste gir meg umiddelbart noen dårlige
assosiasjoner.
