Ånder og engler, religion og tissefanter
De siste årene har man bevitnet en voldsom oppvåkning rundt det som har fått en samlebetegnelse “det alternative”. TV-kanaler har viet hele kvelder i uka til fortellinger om uforklarlige opplevelser, og det synes som om annethvert hus har bankeånder, mens det i de andre husene bor medier som kan snakke med disse åndene og fjerne dem. Folk som helbreder og “ser” mer enn andre har poppet opp over alt - ikke bare på teletorgannonser eller Snåsa. Vi har liketil ei prinsesse med varme hender som tror på engler.
Hvorfor folk nå synes like mørkredde som karakterene i Juvikfolke, skal jeg ikke ha noen formening om. Mange avfeier påstått uforklarlige opplevelser som forvrengte tolkninger av normale fenomener, eller rett og slett psykoser eller vrangforestillinger. Men en fascinasjon for det man ikke kan forklare er nå ikke usunn. Historier om lyder og varsler og vardøger og drømmer og syner har folk til alle tider fortalt, og er for mange i antall til å kunne avfeies som bare fantasifostre eller oppspinn.
Ut fra det jeg har sett og lest i ulike medier om dette de siste åra, synes det for meg som om forklaringen de “troende” har er at åndelig aktivitet i hus ofte kan knyttes til avdøde personer som ikke har funnet fullstendig fred etter sin død. Dette er et verdenssyn som er gjenkjennelig - de aller fleste religioner har en forestilling om at det jordiske livet avløses av en åndelig tilstand når man dør. Og graver fra steinalderen viser at avdøde personer har fått med seg mat, klær og redskaper til bruk på “den andre siden”. Slik sett er den nye åndeligheten å betrakte som en religiøs forestilling - all tro på et etterliv er nettopp det.
Dette avfeies som sagt av mange som nevroser, psykoser og vrangforestillinger, ofte med de krasseste kommentarer i debattfelt på nettet. Men slik jeg ser det er det prinsipielt ikke noen stor forskjell på å tro på ånder rundt oss og det å tro på en himmel eller et helvete. Begge deler forutsetter en sjel som lever etter legemet. Og kanskje er det like logisk å vende seg til en nylig avdød mormor om hjelp som til en palestiner som døde for snart 2000 år siden. Det ene er ikke mer eller mindre logisk enn det andre - det er bare ulike avskygninger av samme verdensanskuelse. Den ene forestillingen har bare hatt kortere tid til å slå rot enn de tre store ørkenreligionene fra Midt-Østen, for å ta noen eksempler. Og siden vi har både trosfrihet og yrkesfrihet i Norge, syns jeg at debatten rundt prinsessen bare bør stilne - hennes opplevelser er ikke særere enn andre nyfrelstes.
Når man så har etablert at nyåndelighet og gamle religioner er avskygninger av samme forestilling om et etterliv (og etter noens mening absolutt like tullete), kommer den logiske slutninga om at religion i høyeste grad er en privatsak. Det er derfor riktig at vi har avskaffet statskirka. I dette lyset forstår jeg ikke at det i det hele tatt er en diskusjon om fenomenet omskjæring skal være en helsetjeneste staten skal bekoste - men det er det altså. Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå hvorfor folk som tror på en skaper som har skapt mennesket i sitt bilde, finner det nødvendig å skjære bort deler av kjønnsorganet på babyer. Det må jo antyde at de mener skaperen gjorde en feil da han designet mennesket??
Altså: Hvis jeg starter en ny sekt som tilber Kraken, som fordrer at jeg ofrer øreflippen og lilletærne til mine barn til havet - skal jeg da få lov til det? Og kreve operasjonen utført av det offentlige helsevesen? Eller vil jeg bli meldt til barnevernet for mishandling av mine barn? I alle andre sammenhenger jeg har lest om at mennesker har fått fjernet deler av kroppen mot sin vilje, har det vært under sterk tortur - som å klippe av fingerledd eller trekke friske tenner. Spørsmålet om rett til omskjæring innenfor det offentlige helsetilbudet er med jevne mellomrom oppe i Stortinget. I 2012. Og av frykt for å virke antisemittisk, tør ikke folk kalle en spade for en spade - at dette er flere tusen år gammelt primitivt barbari.
Jeg vil foreslå følgende grunnlovsendring: Ingen person kan meldes inn i et trossamfunn før vedkommende fyller 18 år, og da skal vedkommende gjøre det sjøl. Da slipper vi hykleriet ved konfirmasjonen hver vår, og eventuelle livssynsvalg gjøres av den enkelte basert på egne vurderinger og utdanning. Så kan man kutte og snitte og tatovere og herje med kroppen så mye man vil - og gjerne tro på skrømt og nisser i tillegg. Men for egen regning.
De siste årene har man bevitnet en voldsom oppvåkning rundt det som har fått en samlebetegnelse “det alternative”. TV-kanaler har viet hele kvelder i uka til fortellinger om uforklarlige opplevelser, og det synes som om annethvert hus har bankeånder, mens det i de andre husene bor medier som kan snakke med disse åndene og fjerne dem. Folk som helbreder og “ser” mer enn andre har poppet opp over alt - ikke bare på teletorgannonser eller Snåsa. Vi har liketil ei prinsesse med varme hender som tror på engler.
Hvorfor folk nå synes like mørkredde som karakterene i Juvikfolke, skal jeg ikke ha noen formening om. Mange avfeier påstått uforklarlige opplevelser som forvrengte tolkninger av normale fenomener, eller rett og slett psykoser eller vrangforestillinger. Men en fascinasjon for det man ikke kan forklare er nå ikke usunn. Historier om lyder og varsler og vardøger og drømmer og syner har folk til alle tider fortalt, og er for mange i antall til å kunne avfeies som bare fantasifostre eller oppspinn.
Ut fra det jeg har sett og lest i ulike medier om dette de siste åra, synes det for meg som om forklaringen de “troende” har er at åndelig aktivitet i hus ofte kan knyttes til avdøde personer som ikke har funnet fullstendig fred etter sin død. Dette er et verdenssyn som er gjenkjennelig - de aller fleste religioner har en forestilling om at det jordiske livet avløses av en åndelig tilstand når man dør. Og graver fra steinalderen viser at avdøde personer har fått med seg mat, klær og redskaper til bruk på “den andre siden”. Slik sett er den nye åndeligheten å betrakte som en religiøs forestilling - all tro på et etterliv er nettopp det.
Dette avfeies som sagt av mange som nevroser, psykoser og vrangforestillinger, ofte med de krasseste kommentarer i debattfelt på nettet. Men slik jeg ser det er det prinsipielt ikke noen stor forskjell på å tro på ånder rundt oss og det å tro på en himmel eller et helvete. Begge deler forutsetter en sjel som lever etter legemet. Og kanskje er det like logisk å vende seg til en nylig avdød mormor om hjelp som til en palestiner som døde for snart 2000 år siden. Det ene er ikke mer eller mindre logisk enn det andre - det er bare ulike avskygninger av samme verdensanskuelse. Den ene forestillingen har bare hatt kortere tid til å slå rot enn de tre store ørkenreligionene fra Midt-Østen, for å ta noen eksempler. Og siden vi har både trosfrihet og yrkesfrihet i Norge, syns jeg at debatten rundt prinsessen bare bør stilne - hennes opplevelser er ikke særere enn andre nyfrelstes.
Når man så har etablert at nyåndelighet og gamle religioner er avskygninger av samme forestilling om et etterliv (og etter noens mening absolutt like tullete), kommer den logiske slutninga om at religion i høyeste grad er en privatsak. Det er derfor riktig at vi har avskaffet statskirka. I dette lyset forstår jeg ikke at det i det hele tatt er en diskusjon om fenomenet omskjæring skal være en helsetjeneste staten skal bekoste - men det er det altså. Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå hvorfor folk som tror på en skaper som har skapt mennesket i sitt bilde, finner det nødvendig å skjære bort deler av kjønnsorganet på babyer. Det må jo antyde at de mener skaperen gjorde en feil da han designet mennesket??
Altså: Hvis jeg starter en ny sekt som tilber Kraken, som fordrer at jeg ofrer øreflippen og lilletærne til mine barn til havet - skal jeg da få lov til det? Og kreve operasjonen utført av det offentlige helsevesen? Eller vil jeg bli meldt til barnevernet for mishandling av mine barn? I alle andre sammenhenger jeg har lest om at mennesker har fått fjernet deler av kroppen mot sin vilje, har det vært under sterk tortur - som å klippe av fingerledd eller trekke friske tenner. Spørsmålet om rett til omskjæring innenfor det offentlige helsetilbudet er med jevne mellomrom oppe i Stortinget. I 2012. Og av frykt for å virke antisemittisk, tør ikke folk kalle en spade for en spade - at dette er flere tusen år gammelt primitivt barbari.
Jeg vil foreslå følgende grunnlovsendring: Ingen person kan meldes inn i et trossamfunn før vedkommende fyller 18 år, og da skal vedkommende gjøre det sjøl. Da slipper vi hykleriet ved konfirmasjonen hver vår, og eventuelle livssynsvalg gjøres av den enkelte basert på egne vurderinger og utdanning. Så kan man kutte og snitte og tatovere og herje med kroppen så mye man vil - og gjerne tro på skrømt og nisser i tillegg. Men for egen regning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar