Anakronismens dager

Dette innlegget skrev jeg som gjesteskribent i Namdalsavisa våren 2010. Jeg fikk merkelig liten respons på det. Verken lærere eller elever så ut til å ha noen bestemte synspunkter for eller imot. Vel vel.

Anakronismens dager

(Anakronisme = at noe forekommer i en annen tid enn det normalt kan eksistere – Wikipedia)

Kjære sensor, eg trur ikkje det her blir så veldig bra

Og eg trur heller ikkje mor og far blir særlig glad

Stilen eg skull’ skriv, har blitt et dikt, som du ser

Da blir det nok ein laber karakter.

I disse dager er man langt unna normalsituasjonen ved de fleste ungdomsskoler landet over. 
Rundt 60 000 16-åringer skal nå surfe på omfattende forberedelsesmateriell 
på Internett, bite negler, rive seg i håret og være mer eller mindre søvnløse. 
Det rigges til klassesett med PC-er, minnepinner, skrivere og desslike, 
og det vil klapres heftig på like mange tastatur. 
60 000 oppgavesett i til sammen tre fag er trykt i farger og sendt 
ut over det ganske land. Et stort antall lærere har meldt seg 
som skriftlig sensor og får tilsendt rundt 130-140 besvarelser til vurdering. 
Utdanningsdirektoratet (av onde tunger, blant annet min, til tider 
omdøpt Utdanningsdirekterotet) har rødglødende telefonlinjer 
for å yte brukerstøtte. Det er i det hele tatt et omfattende apparat 
som er i sving for å gi landets tiendeklassinger en siste test, i ett fag, 
en fem og en halv timers prøve en gitt dag som skal være en 
lakmustest på hva de kan i dette faget etter ti års skolegang.

Leserbrevet falt i fisk, eg vart ’kje engasjert

Argumentan smuldra hen, de vart for konstruert

Eventyrfortelling ha eg skreve mang gong før

Eg e så lei av det, eg trur eg dør.

Grunnskoleeksamen i sin nåværende form er et fossil, en anakronisme, en anomali, en etterlevning, en overlevende fra en svunnen tid – en karjol på en motorvei. Likevel er den der. Vi må derfor trene på den to ganger i året. Vi kaller det tentamen – da trykker vi opp gamle eksamener og gir elevene å bryne seg på under de samme forholdene. Tentamens eneste eksistensberettigelse er eksamen. På vår skole betyr det at når ett trinn har tentamen, er de andre to trinnene så å si uten PC-er i flere uker. Vi hører at 95% av alle grunnskoleelever kommer inn på førstevalget sitt på videregående, og de resterende 5% kommer inn på sitt andre- eller tredjevalg. Basert på en søknad levert 1. mars, to og en halv måned før eksamen. Hva er da vitsen? Kaster vi millioner av kroner ut av vinduet i disse dager? Hadde vi bare kunnet si at dette har noen som helst slags pedagogisk gevinst – men det vil jeg hevde at det ikke har.

Kåseri, det kreve visstnok bruk av ironi

Og det samme gjeld visst når man ska’ skriv ein petit

Men eg har ’kje lett for å pakk inn det eg vil sei

Besvarelsen min tok ei anna lei.

Midtre Namdal regionråd har det siste halvåret satset stort på å etterutdanne en gruppe lærere i den nye vurderingsforskriften. Kort fortalt skal en ikke lenger basere en standpunktkarakter på et gjennomsnitt av prøver og innleveringer avholdt gjennom året, enn si ungdomstrinnet – man skal måle et så bredt mulig spekter av elevens kompetanse og måloppnåelse i alle fag, muntlig som skriftlig i en periode på 2-5 uker før standpunkt settes på våren i tiende klasse. Altså en stor evaluering av alt eleven skal ha tilegnet seg i løpet av ungdomsskolen – intet mindre! Her ligger utfordringer i kø for skoler og lærere. Det er ikke sikkert vi kan kjøre en interkommunal mal på dette – kanskje ikke heller en kommunal sådan. Dette kommer an på skoleslag og teamsammensetting – for bare å nevne noe. Jeg kan ennå ikke alt i den nye forskriften, og av det jeg har forstått, er jeg rivende uenig i en hel del. Men vi skal nok få det til på et vis – når vi får øvd litt. Men: Når dette har kommet i system: Hva skal vi da med sentralt gitt eksamen?

Novella vart for lang – tru no ikkje eg e lat!

Klokka to må man lever, for vakta står parat

Artikkel? Reportasje? – nei, det e ’kje heilt min stil

Du skjønna eg satt leng’ og va i tvil.

Det er innlysende at hvis elever får jobbe i dager – kanskje uker – med et tema, fag eller prosjekt, med alle hjelpemidler, hverandre, lærere og foreldre tilgjengelige som kilder og veiledere, vil de kunne få vist hva som er deres kompetansenivå, og hva de har tilegnet seg som er såkalt bærekraftig kunnskap. Det er også innlysende at en slik arbeidsmåte er i tråd med hvordan man jobber i den virkelige verden. Ingen andre steder isoleres man fra andre mennesker og alle kommunikasjonsformer i fem og en halv time en gitt dag for å prestere sitt ytterste over et snevert tema. Min spådom er at når dette er implementert i landets grunnskoler, faller både sentralt og lokalt gitt (=”muntlig”) eksamen bort – og takk for det. Den hellige ku har fått kugalskap og bør skytes. La oss få rå over de pengene og den tida sjøl.

Klokka den vart mange og eg bynt så smått å stress

Men så såg eg lyset: ”Skriv om ungdom under press”

Siste ord i oppgaven, det vart mi redningsfjøl:

”Her kan du fritt få velge sjanger sjøl”.