Å følge drømmer - helt til Graceland...

Richard Thompson, tidligere medlem av Fairport Convention, har skrevet en utrolig vakker sang som skildrer en drøm som blir besettelse, som lyser av sykt sinn, men likevel sår lidenskap. Jeg tror alle lyttere som har en lidenskap for noe, kan føle ømhet og en viss sympati med kvinnen i teksten. Når kan vi stole fullt og helt på de sterkeste følelsene våre, egentlig? Har ikke alle avskygninger av forelskelse et snev av galskap i seg?


Sangen heter "Galway to Graceland". Da jeg ville lage norsk tekst til den, ble den skrevet på trøndersk (på grunn av en daværende prosjektide som ennå ikke er realisert), og for bokstavrimet sin del ble den norske tittelen "Gravvik til Graceland" - både Gravvik og Galway ligger like ved Atlanterhavet og lukter salt og sjø. Legger teksten ut her, og tar også sjansen på å legge ut originalen for sammenligningens skyld.

Gravvik til Graceland

Ho kledd på sæ ei natt
Og ho kviskra "Amen"

Ho va rosa og søt som ei ungveitj igjen

Gift 20 år no
Men det tenkt ho itj på
Ho sneik sæ ut døra i natta så blå

Og sølvvinga tok ho med ut og forbi

Fra kysten av Norge te West Tennessee

For å sjå sin kjære

Fôr ho ut på tur 

Fra Gravvik te Graceland for å bli Kongens brur 

Og ho nynna "Suspicion"
Det ga støtte og trøst
Ho hadd "Elvis, I love you" tatovert på et brøst

Da ho landa i Memphis
Slo hjertet så hardt
No sku drømman bli sann, og ho sku sjå han snart

I dagevis va ho der han va blitt lagt
Ved stengetid måtte de fjern ho med makt
For å vær hos sin kjære
Forlot ho allting
Fra Gravvik te Graceland og vær hos "The King"

I tusentall kom de
Te hans hvilested
Fra all verdens hjørna for å sørg i fred

Ho fortælt mens ho knela
Om all drømman ho ha
Og ho trudd at han svara - for ho hørt han så bra

Te slutt mått de ta ho og legg ho i jern
Ho sa "Kjære dæ, e du stein hakke gærn?
Han som ligg der e mann' min
Sjå, æ bær jo hans ring
Æ dro fra Gravvik te Graceland for å vær hos "The King"
Fra Gravvik te Graceland for å vær hos "The King"".

Galway to Graceland  (Richard Thompson)

Oh she dressed in the dark
And she whispered Amen
She was pretty in pink like a young girl again

Twenty years married
But she never thought twice
She sneaked out the door and walked into the night

And silver wings carried her over the sea
From the west coast of Ireland to west Tennesee
To be with her sweetheart
She left everything
From Galway to Graceland to be with the King

She was humming "Suspicion"
That's the song she liked best
She had "Elvis I love you" tatooed on her breast

They landed in Memphis
Her heart beat so fast
She'd dreamed for so long, now she'd see him at last

She was down by his graveside day after day
Come closing time they would drag her away
To be with her sweetheart
She left everything
From Galway to Graceland to be with the King

They came in the thousands
From the whole human race
To pay their respects at his last resting place

Ah but blindly she knealt there
And she told him her dreams
And she thought that he answered, or that's how it seemed

And they dragged her away, it was handcuffs this time
She said my dear man, "Are you out of your mind?"
Can't you see that we're married?
I'm wearing his ring
I've come from Galway to Graceland to be with the King
From Galway to Graceland to be with the King