(For)billedlig tale
For en del år tilbake, hadde vi en relativt fritttalende miljøvernminister som kalte sin britiske kollega for “drittsekk”, fordi denne ikke ville stenge Sellafield-anlegget som helte radioaktivt vann ut i havvann som med Golfstrømmen ville havne langs norskekysten. Da uttrykket ble oversatt til engelsk, ble det hurlumhei (gammelt ord for bråk). På norsk er vi velsignet med ganske mange ukvemsord av ulik grad og til ulik bruk, og syns drittsekk er nederst på den skalaen. På engelsk derimot, er ord som har med kroppsfunksjoner å gjøre noe av det mest støtende du kan si. Det er derfor det ikke heter “toilet” lenger - til og med “bathroom” er på vei ut, det heter nå “restroom” - hvilerom. Forstå det den som kan, men i alle fall ble da minister Berntsen beskrevet som svært ubehøvlet i britisk presse, og det var i det hele tatt lite akseptabel oppførsel av en statsråd å kalle en kollega noe sånt. Han ble vel litt “lost in translation”, som det heter i filmen av samme navn.
Like før vinter-OL i år ble skøytetrener Peter Müller sparket fra landslaget, og sikkert med god grunn. Men jeg tar meg i å tenke: Ble han mistolket? Igjen: Engelsk er ganske fattig på banneord - de fleste er knyttet opp til kroppsfunksjoner eller seksualitet. Skal man være uhøflig på engelsk, innbefatter det ofte oppfordringer om ymse seksuell aktivitet, med seg selv eller andre, gjerne nær slekt. Det er ikke dermed sagt at amerikanere mener alt dette bokstavelig! Hvis vi sier “Kyss meg i ræva” til noen, følger vi ikke opp med å brette ned brallorna. Og det er lenge siden “motherf***er” betød incestuøs mann. Nå er det så utvannet at på film kan det godt tekstes med “dumming”. Så kan Müller ha blitt lost in translation? Neppe, ut fra de massive vitnesbyrdene - men etter nylige avisoppslag der til og med et norsk munnhell blir misforstått av journalister, er jeg ikke så sikker lenger.
Norske soldater i Afghanistan (i hvert fall har EN sagt det en eller annen gang) påstår at krig er bedre enn sex. Og dette blir da slått stort opp i media. Vel. Som Knut Nærum i Nytt på Nytt fastslo, vil et google-søk på “Bedre enn sex” gi de merkeligste oppslag. I oppspilte og oppstemte stunder vil kanskje mange kunne si at mye er akkurat så bra. Jeg kan til og med tenke meg musikere som vil kunne si at å gjennomføre en god spillejobb, låt, gitarsolo eller lignende av og til kan være bedre enn sex. Nå har det seg sånn at skal man være tørr og übersaklig, vil man kunne si at analogien ikke er helt korrekt, da gitarister ofte har konstant tilgang på et stort utvalg gitarer med ulik lydopplevelse til ulik tid, mens... ja, du skjønner.
Men for å være litt gravalvorlig: Med alle steining-videoer på nettet, alle skrekkhistorier om veibomber, kvinnefengsler der gravide voldtektsofre venter på dødsdommen, bakholdsangrep, terror på markeder osv. osv. - tror jeg (dessverre) at svært mange ville følt at å meie ned folk som bedriver slike ting, var en velgjerning, og at man gjorde verden til et litt bedre sted å leve. Ikke all kulturrelativisme i verden kan forsvare deler av det som blir gjort av dem norske soldater kriger mot. Når verdenssamfunnet samlet sett har bestemt at man skal føre krig mot slike avskyeligheter, avstedkommer det dessverre råskap på begge sider. Derfor er jeg verken overrasket eller sjokkert over at noen soldater føler at det å utradere fiender av alt vi står for og tror på, er en svært god følelse i en ellers ufattelig stresset situasjon. Hvis man da bruker et litt fleipete munnhell for å beskrive den følelsen, syns jeg norske journalister skal holde seg for god til å gå i generaliseringsfella for å skape sensasjoner som ikke er der. Få heller i gang en debatt om det i det hele tatt er riktig av Norge å være med på å føre krig, ikke om soldatene føler tilfredsstillelse over å gjøre jobben de er satt til (=å drepe fiender). Det kunne vært både viktig og fruktbart, men selger kanskje ikke så bra? Å kunne smøre ordene KRIG og SEX utover samme avisforside - og i samme sak(!) - er vel enhver redaktørs våte (kremt - kunne ikke motstå klisjéen) drøm.
Med andre ord: Fargerikt språk og fyrrige uttrykk kan føre oss på ville veier - hvis vrang vilje legges til hele tida. Piet Hein sa det slik: “Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig - han har faktisk fattet begge deler like dårlig”.
For en del år tilbake, hadde vi en relativt fritttalende miljøvernminister som kalte sin britiske kollega for “drittsekk”, fordi denne ikke ville stenge Sellafield-anlegget som helte radioaktivt vann ut i havvann som med Golfstrømmen ville havne langs norskekysten. Da uttrykket ble oversatt til engelsk, ble det hurlumhei (gammelt ord for bråk). På norsk er vi velsignet med ganske mange ukvemsord av ulik grad og til ulik bruk, og syns drittsekk er nederst på den skalaen. På engelsk derimot, er ord som har med kroppsfunksjoner å gjøre noe av det mest støtende du kan si. Det er derfor det ikke heter “toilet” lenger - til og med “bathroom” er på vei ut, det heter nå “restroom” - hvilerom. Forstå det den som kan, men i alle fall ble da minister Berntsen beskrevet som svært ubehøvlet i britisk presse, og det var i det hele tatt lite akseptabel oppførsel av en statsråd å kalle en kollega noe sånt. Han ble vel litt “lost in translation”, som det heter i filmen av samme navn.
Like før vinter-OL i år ble skøytetrener Peter Müller sparket fra landslaget, og sikkert med god grunn. Men jeg tar meg i å tenke: Ble han mistolket? Igjen: Engelsk er ganske fattig på banneord - de fleste er knyttet opp til kroppsfunksjoner eller seksualitet. Skal man være uhøflig på engelsk, innbefatter det ofte oppfordringer om ymse seksuell aktivitet, med seg selv eller andre, gjerne nær slekt. Det er ikke dermed sagt at amerikanere mener alt dette bokstavelig! Hvis vi sier “Kyss meg i ræva” til noen, følger vi ikke opp med å brette ned brallorna. Og det er lenge siden “motherf***er” betød incestuøs mann. Nå er det så utvannet at på film kan det godt tekstes med “dumming”. Så kan Müller ha blitt lost in translation? Neppe, ut fra de massive vitnesbyrdene - men etter nylige avisoppslag der til og med et norsk munnhell blir misforstått av journalister, er jeg ikke så sikker lenger.
Norske soldater i Afghanistan (i hvert fall har EN sagt det en eller annen gang) påstår at krig er bedre enn sex. Og dette blir da slått stort opp i media. Vel. Som Knut Nærum i Nytt på Nytt fastslo, vil et google-søk på “Bedre enn sex” gi de merkeligste oppslag. I oppspilte og oppstemte stunder vil kanskje mange kunne si at mye er akkurat så bra. Jeg kan til og med tenke meg musikere som vil kunne si at å gjennomføre en god spillejobb, låt, gitarsolo eller lignende av og til kan være bedre enn sex. Nå har det seg sånn at skal man være tørr og übersaklig, vil man kunne si at analogien ikke er helt korrekt, da gitarister ofte har konstant tilgang på et stort utvalg gitarer med ulik lydopplevelse til ulik tid, mens... ja, du skjønner.
Men for å være litt gravalvorlig: Med alle steining-videoer på nettet, alle skrekkhistorier om veibomber, kvinnefengsler der gravide voldtektsofre venter på dødsdommen, bakholdsangrep, terror på markeder osv. osv. - tror jeg (dessverre) at svært mange ville følt at å meie ned folk som bedriver slike ting, var en velgjerning, og at man gjorde verden til et litt bedre sted å leve. Ikke all kulturrelativisme i verden kan forsvare deler av det som blir gjort av dem norske soldater kriger mot. Når verdenssamfunnet samlet sett har bestemt at man skal føre krig mot slike avskyeligheter, avstedkommer det dessverre råskap på begge sider. Derfor er jeg verken overrasket eller sjokkert over at noen soldater føler at det å utradere fiender av alt vi står for og tror på, er en svært god følelse i en ellers ufattelig stresset situasjon. Hvis man da bruker et litt fleipete munnhell for å beskrive den følelsen, syns jeg norske journalister skal holde seg for god til å gå i generaliseringsfella for å skape sensasjoner som ikke er der. Få heller i gang en debatt om det i det hele tatt er riktig av Norge å være med på å føre krig, ikke om soldatene føler tilfredsstillelse over å gjøre jobben de er satt til (=å drepe fiender). Det kunne vært både viktig og fruktbart, men selger kanskje ikke så bra? Å kunne smøre ordene KRIG og SEX utover samme avisforside - og i samme sak(!) - er vel enhver redaktørs våte (kremt - kunne ikke motstå klisjéen) drøm.
Med andre ord: Fargerikt språk og fyrrige uttrykk kan føre oss på ville veier - hvis vrang vilje legges til hele tida. Piet Hein sa det slik: “Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig - han har faktisk fattet begge deler like dårlig”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar